NORDRE NORDLAND KRETS

 

NORGES KFUK-KFUM-SPEIDERE

 

Aktiv speiderleir på Skogsøya

Fredag morgen 24. juni satte fire biler, fylt til randen av leirklare speidere fra Ballstad og Sørvågen, kurs for speiderleir på Skogsøya i Øksnes. Øksnesspeiderne hadde stelt i stand leir, slik at vi fikk fylt «leir-kvoten» også i år.

Tekst: Vigdis L. Juliussen, Ballstad KFUK-KFUM-speidere.
Ingressfoto: Vigdis L. Juliussen

Å være på speiderleir er som kjent noen dager med hard jobbing, lek og moro, teltliv, bål-lukt, og nye og gamle speidervenner. Disse tingene ble innfridd med god margin også på denne leiren. Leiren hadde omtrent 70 deltakere, og det var lett å komme i kontakt med både nye og gamle speidervenner. Stemningen i leiren alltid var på topp. Dagene startet med vekking, flaggheis og ord for dagen, før frokost på kanskje Norges, om ikke verdens, lengste spisebord. Etter frokost var det tid for diverse aktiviteter.

Er dette verdens lengste bord? Foto: Vigdis L. Juliussen

 

Haik
Lørdag var det tid for haik. Speiderne gikk i patruljer, og på den 1,2 mil. lange turen var de innom poster der både kartkunnskap, førstehjelp, bibelhistorie, naturkunnskap og bål-tenning ble testet. På stranden ved siste post ble det fyrt opp ett bål per patrulje, og det ble grillet pølser med pinnebrød. Vel «hjemme» i leiren var det ikke langt mellom gnagsårplastrene og slitne speidere, men takket være leir-kiosken var energien raskt på plass igjen.

Siste post på haiken. Foto Martin-Oskar Enstad
Grilling av pølser med pinnebrød på siste post. Vigdis L. Juliussen

Leirbål
Som seg hør og bør på en speiderleir var det leirbål hver kveld. Leirbålene hadde et variert program med gamle og nye speidersanger, rop og leker som satte både evnene til å spise marshmallows og bygge tårn av sko (som bar preg av å ha vært på slitne, svette føtter dag ut og dag inn) på prøve. Men utfordringene ble mottatt med takk av entusiastiske speidere.

Leirbål. Foto Anne Kirsti Larssen
Skostabling på leirbålet. Foto Martin-Oskar Enstad
Foto: Vigdis L. Juliussen

Leirfres
Det var muligheter for å ta et leirfres-merke også på denne leiren. Leirfres-kravene denne gangen gikk blant annet ut på å synge speiderbønnen på do, ha kjøkken- eller kioskvakt, delta eller lede en lek på et leirbål, gå bundet tett sammen med en annen speder i minst 1 time, kutte en kvadratmeter med gress ved å bruke kniv (tro det eller ei, dette var en populær oppgave), møte som en av de tre første til flaggheis, og hinke hånd i hånd 370 meter bortover veien (dette er tyngre enn det høres ut til!).

Bananmating på leirbålet. Foto Vigdis L. Juliussen

Gudstjeneste og bruskasseklatring
Søndags formiddag var det gudstjeneste i Øksnes kirke. Speiderne deltok med flagg, bannere og tekstlesing, noe som gav en økning i antall kirkegjengere på over 600%. I en varm og god kirke med avslappende atmosfære ble det for en del av speiderne utfordrende å holde øynene åpne, så en del var nok mer uthvilte da de gikk ut av kirken enn da de kom inn. Prekenen ble holdt av en dame fra Madagaskar som fortalte om viktigheten av å dele med dem som ikke har det like bra som oss i Norge. Etter gudstjenesten var det katapult-konkurranse og bruskasseklatring, og det ble bygd katapulter og stablet bruskasser til den store gullmedalje. Katapult-konkurransen beviste at Remas slagord «det enkle er ofte det beste», stemmer.

Bruskasseklatring er ikke for hvem som helst! Foto Vigdis L. Juliussen

Aktivitetsløype
Mange av speiderne hadde sett frem til mandagens aktivitetsløype, da sto nemlig pil og bue, kano, hinderløype, taubane og rappellering på programmet. Flere av kano-padlerne ble mer eller mindre frivillig kliss våte, men så fikk de da også øvd på hva som må gjøres dersom man skulle være så uheldige å kantre. En av lederne, som senere ble kalt for Mr. Bølge, lagde bølger med motorbåten sin. De største speiderne satte stor pris på litt action på et ellers så stille hav.

Mr. Bølge gir speiderne bølgende utfordringer. Foto: Vigdis L. Juliussen

I hinderløypa fikk speiderne testet sine fysiske ferdigheter på tid, mens den mentale styrken ble satt på prøve i taubanen. Rappellering ned en vel 10 meter høy fjellvegg kan være skummelt for noen og en hver, men speiderne er modige, og de fleste fikk prøvd seg med hjelm og sele på. For mange ble dette en dag med mange nye inntrykk og sprengte grenser. Alle kunne med god grunn legge seg stolte den kvelden.

Rappelering kan være ganske skummelt... Foto Vigdis L. Juliussen
Taubanen kan få fart på adrenalinet hos noen og en hver! Foto Vigdis L. Juliussen

Vellykket speiderleir
Da kalenderen viste tirsdag 28. juni var det tid for hjemreise. I bilene hjem var mange av speiderne slitne og litt triste, etter noen tårevåte farvel med gamle og nye speidere, men alle var godt fornøyde med nok en vellykket speiderleir. En speider legger igjen to ting ved hjemreise: ingenting og en takk til eieren (og arrangøren), og det gjør vi også denne gang!

 

Leirområdet. Foto Martin-Oskar Enstad
Leirflagget. Foto: Vigdis L. Juliussen